Refleksjoner fra dag 2... Livet er stadig i endring..

"Livet er urettferdig", pleier jeg å fortelle mine barn. Hvorfor det da? At det er urettferdig, eller å gjøre et poeng utav akkurat det..??!? Av og til skjer ting som jeg ikke kan styre selv, men må likevel forholde meg til. Mine barn synes det kan være urettferdig hvis de må gjøre noe de ikke har lyst til. Kunne forsåvidt ha filosofert lenge over ordet urettferdig, men det er ikke det som er poenget her... Det å bli utsatt for en endringsprosess kan for mange virke urovekkende. Det å gå fra noe vel etablert, tryggt og godt, og så måtte hive seg ut i noe som en ikke kjenner rekkevidden eller konsekvensene av, - ....hmm....ikke alltid bra - eller godt. Men hvis jeg lar min naturlig, menneskelige nysgjerrighet få blomstre, så er jo dette egentlig spennende!! (Egentlig betyr forøvrig "i strengeste forstand", så derfor er det EKSTRA spennende!! ;o)) (Sånn bare for å ha sagt det...) Evnen til å være med på endring og være i endring starter tidlig... I mitt daglige hjemmeliv, vil det være noe så enkelt som feks å flytte om på møblene i stua - og voila - så har jeg gjort en endring - som de fleste gangene føles fornyende! Den første gangen hvor jeg virkelig stod for endringer jobbmessig, vil jeg nok definere meg selv som en person med sunn skepsis, men som dog nok opplevdes som en kritiker til de endringsforslagene som ble lagt fram. Husker da det røynet på som værst, ville jeg titulert meg som "sur og tverr, jævla merr"... Men for å forsvare meg selv, var nok behovet for å kunne analysere situasjonen, mulighetene det åpnet for, og det å kunne se hvilke kjente rom som ble lukket, som lå til grunn for "motstanden". Vel vel, det har gått noen år siden det, og kroppen og hodet har fått erfart og lært mer. Godt er det!! For med alder kommer (litt) mer innsikt i seg selv, og erkjennelsen om at jeg er en person som virkelig liker å drive ting framover!! Nysgjerrigheten lenge leve - OG velkommen!! :) Men - ikke drukne mennesker i gode intensjoner - så heller små frø som sakte kan få vokse seg fram.

Bare en liten test

Noen ganger må en bare kaste seg ut i ting som en ikke aner følgene av. Blir det et maveplask som gjør vondt, eller et vakkert svalestup som bare kjennes herlig?! :)